Fakta om søtningsstoff
Det er to hovedgrupper av søtstoffer. Den ene gruppen søtstoffer er sukkeralkoholer. De forekommer også i naturen, og de har omtrent samme søtningsevne som sukker. Eksempler på disse er maltitol, laktitol og isomalt.
Den andre gruppen søtstoffer er de intense. Disse søtstoffene er rent syntetiske produkter som i svært små mengder får matvarer til å smake søtt, uten å gi noe særlig kalorier. Eksempler på disse er sukralose, aspartam og acesulfam K.
Formålet med å bruke søtningsstoff som erstatning for sukker er å redusere energimengden i produktene og å gjøre produktene mer tannvennlige. Hensikten er også å lage alternative produkter til bestemte grupper i befolkningen, som for eksempel diabetikere.
Naturlige søtningsstoffer - sukkeralkoholer
Sukkeralkoholer er søtningsstoff som blir brukt i tyggegummi, sjokolade, bakervarer, drops etc. Sukkeralkoholene er maltitol, isomalt, laktitol, erytritol, mannitol, sorbitol og xylitol.
Dette er en gruppe av lavt forbrennende karbohydrater som fremstilles gjennom hydrogenering av deres sukker- eller sirupkilde (for eksempel laktitol fra laktose).
Navnet sukkeralkohol kan være misvisende fordi sukkeralkoholer er verken sukker eller alkohol. Navnet er gitt av vitenskapsmenn fordi deler av sukkeralkoholers kjemiske struktur ligner på sukker og andre deler ligner på alkoholer.
Fordelene ved å bruke sukkeralkoholer er:
- Betydelig færre kalorier enn sukker.
- Tannvennlige.
Sukkeralkoholene blir ikke omgjort til syre av bakterier i munnhulen, og vil derfor ikke forårsake tannsykdommer slik vanlig sukker gjør. Xylitol har også en forebyggende effekt mot tannråte.
- Påvirker ikke blodsukkeret i like stor grad som sukker gjør (lav glykemisk indeks).
- Smaker godt og brukes i samme mengde som sukker.
Sukkeralkoholene regnes som lite helsefarlige, og har heller ingen ADI-verdier.
Det har likevel vist seg at inntak av store mengder sukkeralkoholer pr. dag kan for enkelte gi ubehagelige mageproblemer som gassdannelse og diaré. Denne effekten er lik reaksjoner man kan få av erter/bønner og andre fiberrike matvarer. Slike symptomer er som oftest milde og forbigående.
Det er store individuelle forskjeller i følsomhet overfor sukkeralkoholer, og hvis man er sensitiv bør man redusere mengde sukkeralkohol man inntar ved samme anledning. De fleste mennesker opplever bedre toleranse ved å tilvennes inntak av sukkeralkoholer, på samme måte som man kan tilvenne seg fiberrik kost.
Les også mer om sukkeralkoholen erytriol under menyvalget Sukrin.
Kunstige søtningsstoffer
Disse sukkerfrie søtningsstoffene er energifrie/energifattige, og de har en kraftig søtningseffekt og blir derfor brukte i små mengder (acesulfam K har for eksempel en søtningseffekt som er 130-200 ganger sterkere enn vanlig sukker).
I praksis tilfører de ingen energi til kroppen, noe som gjør dem gunstige for blodsukkerkontroll hos diabetikere. Denne gruppen kunstige søtstoffer omfatter blant annet acesulfam K, aspartam og sukaralose.
Det er mange som er skeptiske til tilsetningsstoffer i maten. I Norge er det slik at et næringsmiddel ikke kan være tilsatt andre tilsetningsstoffer enn de som til en hver tid er godkjent av Statens Næringsmiddeltilsyn.
Alle de kunstige søtstoffene har en ADI-verdi. ADI står for Akseptabelt Daglig Inntak, og er den mengden av et tilsetningsstoff som en person kan innta hver dag gjennom hele livet uten fare for helserisiko. ADI uttrykkes som mengde tilsetningsstoff per kg kroppsvekt per dag.
Det intense søtstoffet aspartam regnes i dag ikke for å utgjøre noen helserisiko, hvis man holder seg innenfor ADI-verdien. For eksempel kan et barn på 20 kg spise 2 kg syltetøy per dag uten å overstige ADI-verdien for aspartam.
Det et inntak som overstiger ADI over lengre tid som kan være forbundet med helserisiko. Om man har et inntak som overstiger ADI en gang i blant er ikke dette forbundet med noen helserisiko.
